Munch's Madonna

Edvard Munch, Madonna, 1894

Følger opp Madonna-innlegget fra igår med en annen Madonna-fremstilling, nemlig Madonna av Edvard Munch. Dette er uten tvil ett av mine favoritt malerier i hele vide verden og Munch er likeså en av de kunstnerne jeg liker aller aller best. Jeg tenkte nemlig det kunne være gøy å presentere mine favoritt kunstverk her på bloggen, kanskje ett i uka eller noe sånt, og da synes jeg dette maleriet til  Munch er fint å starte med. 

Så, hva har vi her? Jo, en Madonna-skildring som bryter ganske kraftig med den tradisjonelle fremstilligen av Maria, som jeg viste eksempler på i mitt forrige innlegg. Det klassiske Madonna-motivet skildrer Maria som Jomfruen, Guds mor, og hun er et symbol på renhet. Munchs Madonna uttrykker derimot noe helt annet. Figuren er plassert i en sensuell posisjon, med armene halvt strukket ut bak ryggen, slik at brystpartiet strekker seg frem. Hodet er vendt til venstre side og øynene er lukket, mens det svarte håret brer seg elegant over skuldrene hennes. Dette er en posisjon som i sterkeste grad uttrykker lidenskap. De lukkede øynene tyder på nytelse, samtidig som det røde hårbåndet hennes røper at dette er en jordisk og fruktbar kvinne. Rødt er som vi vet lidenskapens og blodets farge. Fargebruken i maleriet er forøvrig veldig viktig. Fargetonene i rødt, gult, oransje og svart forsterker inntrykket av lidenskap og erotikk. Kontrasten mellom det svarte håret og ansiktets hvite hud kan tyde på tap av uskyldighet. Videre faller lyset over den nakne kroppen og fremhever figurens bryster. Selve komposisjonen er dynamisk og gir bildet bevegelse og liv. Figuren strekker seg ut i en diagonal linje og omgis av en sirkel av myke fargeflater som liksom løper rundt kroppen hennes. Alt i alt ustråler hele maleriet vitalitet og lidenskap. Heller en et symbol på renhet, er Munchs Madonna derfor et symbol på kvinnelig sensualitet. 

Munch's Madonna: without a doubt one of my favourites ever: I love everything about Madonna. In contrast to the traditional depiction of her (in which she is shown as the virgin Mary, a symbol of purity), Munch's Madonna is the symbol of female sensuality. Her erotic posture, the use of light that emphasizes her nude torso and the warm colours of red and yellow are playing to the erotic theme. Furher to this, the dynamic composition (it seems like the soft shades surrounding her figure are running around in circles) reinforces the strong impression of sensuality. 

image from google

Sommer!

Alex Katz, Black hat (Bettina)

Alex Katz, Penobscot

                                                                              Alex Katz, Beach Sandals

Det så lenge ut som om sommeren hadde glemt av Stockholm dette året, men endelig ser den ut til å ha fått rotet seg hit også. Håper virkelig den er kommet for å bli! Feirer med disse sommerlige bildene til popkunstneren Alex Katz, Black Hat er min favoritt !

For a while it looked like the summer had forgotten about Stockholm this year, but finally it made an appearence even up here! I really hope it has come to stay. Celebrating with these summer-ish pictures  of Pop Artist Alex Katz. Black Hat a favourite of mine! 

Images from google

Yves Klein

Yves Klein, Suaire de Mondo Cane, 1961

Jeg har alltid vært glad i blått. Kanskje det er derfor jeg elsker Yves Kleins monokrome malerier så mye, malt i hans særegne dype blåfarge International Klein Blue (IKB). Her er ett av dem, Suaire de Mondo Cane fra 1961.

I have always loved the colour blue. Maybe that is why I love Yves Kleins monochrome blue works so much, painted in the deep blue colour International Klein Blue (IKB). Here is one of them, Suaire de Mondo Cane from 1961.


Image from google

Robert & Patti

Leser Patti Smiths bok Just Kids for tiden som handler om hennes forhold til fotografen og kunstneren Robert Mapplethorpe. En veldig bra bok & jeg er virkelig blitt revet med av fortellingen om deres kunsterliv i New York på 60- og 70-tallet. Ble av den grunn inspirert til å legge ut noen bilder av de to her. Ha en fin mandag alle sammen!

Reading Patti Smith's book Just Kids at the moment, in which she writes about her relationship to the photographer and artist Robert Mapplethorpe. Such a great book & I got really into the story of their life as young artists in New York in the 60s and 70s. Here are som pictures of the two. Have a nice monday everyone!


images from google

Cindy Sherman

 

Om jeg kunne ha gått og sett hvilken som helst utstilling idag, ville jeg ha valgt den retrospektive utstillingen over Cindy Sherman som for tiden vises på MoMa (The Museum of Modern Art) i New York. Dessverre har jeg ikke anledning til å reise dit, så jeg får heller klare meg med bilder, videoer og omtaler av utstillingen på nett. Cindy Sherman er en av vår tids største kunstnere og definitivt en av mine favoritter. Hun er en sentral figur innenfor konseptkunst og fotografi, og gjennom å portrettere seg selv kledd ut som ulike typiske kvinneroller tar hun opp viktige spørsmål om hvordan kvinnen betraktes og representeres i vår tids samfunn. Hun bruker alltid seg selv som modell, så bildene hennes er på en måte selvportrett, men samtidig er de det ikke, ettersom det ikke er privatpersonen Cindy vi ser, men en Cindy utkledd som en annen. Det blir litt som om hun spiller skuespill. Andy Warhol uttalte blant annet at hun var så dyktig i sine portretter at hun ble en skuespiller. Selv har hun uttalt at hennes ansikt er hennes lerret. ("My face is my canvas") Ved å fremstille seg selv som en annen, utfordrer hun vår idé om hva et selvportrett egentlig er for noe. Samtidig tenker jeg at hun også kommer med en indirekte kommentar til de ulike rollene vi alle "spiller" i hverdagen. En kvinne for eksempel vil fylle mange ulike roller igjennom livet. Kvinnen idag skal på en og samme tid være både mor, hustru og kjæreste, yrkeskvinne osv. Ideen om hva hver og en av disse rollene innebærer er ganske klar for oss alle, også forsøker vi å oppfylle dem så godt vi kan. Slik blir det til at også vi "spiller" de rollene vi er i. Slik som Sherman blir vi et samme ansikt fremstilt i ulike forkledninger. Men skal ikke gå lenger inn i en diskusjon om dette her. Jeg tror dere har forstått poenget. Bildene jeg har lagt ut viser noen av mine Cindy Sherman-favoritter. De svarthvite bildene er fra serien Film Stills som hun lagde på slutten av 1970-tallet. Synes disse er så fine! De fargerike, og noe mer provoserende bildene, er fra nyere tid og for å være ærlig synes jeg de er helt rå! Den første videoen viser også de svarthvite Film Stills, mens den siste gir en kort omtale av utstillingen på MoMa. Ta en titt på dem om du har tid! Du kan også lese mer om utstillingen her. Ha en fin søndag alle sammen! 

If I could've picked any exhibition I'd like to go and see today, I would've chosen MoMa's current Cindy Sherman's retrospectiv. Cindy Sherman is one of our time's greatest artists and definitively a favourite of mine. By portraiting herself in different stereotypical female roles, she raises questions concerning the representation of women in society. She works as her own model, so in one way you can say that her photographs are selfportraits, but at the same time they are not. It is not the private person Cindy we see, but Cindy dressed up as someone else. Her approach is actually quite close to acting. Andy Warhol said for instance that she is good enough to be a real actress. Cindy herself has said that her face is her canvas. By representing herself in the role of somebody else, she challenges our idea of what a selfportrait is. At the same time, it seems to me that she is indirectly commenting on the different roles that we all are "playing" in life. A woman for instance will fill several different roles during a lifetime. Women today are at the same time mothers, wives and lovers, working ladies etc etc. The idea of what each and one of these roles consists of is quite clear to us all, and so we try our best to meet the general expectations connected to them. In one way it is like we are "acting" too. Just like Sherman, we are one face dressed up in many diguises. I don't know if that made any sense, and I will not get further into this discussion here. I think you got my point. When it comes to the pics I have posted, they are some of my Cindy Sherman favourites. The black and white ones are from the series Film Stills that she created in the late 1970s. The colourful, and slightly more provocative ones, are from more recent years. I simply love all of these. The first video is also showing the Film Stills, while the other one talks about the retrospectiv at MoMa. Watch these if you have the time! To read more about the exhibition, go here. Have a nice Sunday everyone! 

Sources: Moma.org 

pictures from google, videos from youtube

gustav klimt

Ha en fin torsdag!

Have a nice thursday!


images from google

Les Larmes

Man Ray, Les Larmes, 1932. Elsker dette! Love this one!

image from google

Sarah Moon

Jeg tror Sarah Moon må være en av mine favorittfotografer. Jeg elsker virkelig de tåkete og maleriaktige overflatene hennes. De har noe drømmende og mystisk ved seg som jeg liker. Å se på disse bildene er litt som å høre på vakker musikk. Man føler seg både glad og litt trist på samme tid. Håper du liker dem også! 

I think Sarah Moon must be one of my favourite photographers. I really love the flurry and painterly surfaces, and the strong dreaminess her photographs express. To look at these pictures is a bit like listening to beautiful music - they give you that sweet sensation of happiness and melancholia at the same time. I hope you like them too! 


images from google