Blue

images from pinterest

Sarah Moon

Jeg tror Sarah Moon må være en av mine favorittfotografer. Jeg elsker virkelig de tåkete og maleriaktige overflatene hennes. De har noe drømmende og mystisk ved seg som jeg liker. Å se på disse bildene er litt som å høre på vakker musikk. Man føler seg både glad og litt trist på samme tid. Håper du liker dem også! 

I think Sarah Moon must be one of my favourite photographers. I really love the flurry and painterly surfaces, and the strong dreaminess her photographs express. To look at these pictures is a bit like listening to beautiful music - they give you that sweet sensation of happiness and melancholia at the same time. I hope you like them too! 


images from google

the skin i live in

Igår så jeg filmen The Skin I Live In av Almodóvar og elsket den! Merkelig, men vakker på samme tid. Almodóvar er virkelig en fantastisk regissør. Anbefales!

                 

Yesterday I watched The Skin I Live In of Almodóvar and loved it! Strange, but beautiful on the same time. Almodóvar really is a brilliant director. Recommended!

Monday

                

God morgen! Her sitter jeg på jobb med dagens andre kaffekopp og skulle ønske det fortsatt var helg.. Utenom flere kopper kaffe, er planer for dagen å komme meg på en pilatestime og bestemme meg for hva jeg skal skrive om i bloggen denne uka. Kommer altså tilbake med en lengre oppdatering en annen dag - ville bare stikke raskt innom for å ønske alle en god mandag og en fantastisk ny uke!

Good morning! Here I am at work with the second cup of coffee for the day, wishing it was still the weekend.. Besides from more coffee, my plans for the day are to go to a pilates class and decide what I will blog about this week... I will come back with a more proper update another day, just wanted to drop by now to wish everyone a nice monday and a wonderful new week!!


images from pinterest

Damien Hirst

NO: 

På kultursidene til flere nettaviser denne uka har det stått mye om utstillingen The Complete Spot Paintings 1986-2011, en retrospektiv over den berømte britiske samtidskunstneren Damien Hirst og hans såkalte spot paintings. Utstillingen er organisert av det kjente galleriet Gagosian Gallery og vises i galleriets 11 ulike lokaler verden over, i henholdsvis New York, London, Paris, Los Angeles, Rome, Athens, Geneva, and Hong Kong. 

Utstillingen inneholder mer enn 300 malerier i ulike former og størrelser, dekorert i samme mønster av fargerike prikker eller runde flekker. Det minste maleriet har en omkrets på 2,5 cm x 1,3 cm og viser kun en halvsirkel, mens et av de større maleriene består av fire store flekker som hver og en har en diameter på 152 cm. I følge galleriet Gagosians nettsider ble det nyeste maleriet fullført ifjor. Dette inneholder så mye som 25 781 prikker med en diamter på bare én millimeter og ikke en eneste farge er gjengitt to ganger! Jeg har også lest at Hirst for tiden har et team av assistenter som jobber på et maleri bestående av en million prikker! Det vil visstnok ta hele 9 år å fullføre dette. Tenk all arbeidet som ligger bak 1 million prikker!

        

Kunstneren sier selv at maleriene er blitt til som en følge av hans store forkjærlighet for fargen. Gjennom å lage dette prikkete mønstret ville han skape en ramme der han kunne uttrykke den gleden han føler for fargen. Og er det ikke egentlig en fin måte å starte det nye året på? 300 fargerike lerreter verden rundt som muntrer opp en kald, mørk vinter! Selv er jeg også svært glad i farger, og jeg må jeg si at disse maleriene i første omgang er en glede av farger for meg. Eller en glede for øyet om du vil. Bare gå inn på galleriet Gagosians nettsider. De fargerike prikkene til Hirst liksom danser over skjermen når siden åpnes. Det er så flott! (http://www.gagosian.com/) 

Det jeg finner fascinerende med utstillingen er hvordan alle de 300 maleriene er helt like. Eller okay, så er de ikke helt like. De kommer kanskje i ulike størrelser og versjoner, men på bunnen er de like: Vi har faktisk med 300 malerier dekorert med samme prikkemønster å gjøre. Har du sett et, har du på en måte sett alle. Så hvorfor stiller galleriet ut alle sammen? Og hvorfor stiller de dem ut i alle sine lokaler? Akkurat hva galleriet har tenkt, vet jeg selvfølgelig ikke. Men for meg er det litt som om de (ved siden av den åpenlyse hyllesten til kunstneren), også gir en hyllest til det abstrakte, det geometriske og til fargen! Bare forsøk å gå inn på de nettsidene som jeg sa. En får virkelig følelsen av at det feires!

              

Det kan derfor kanskje oppleves som et lite paradoks når man titter nærmere på titlene til maleriene. Alle maleriene er nemlig gitt navn etter kjemikalier og narkotiske stoffer, slik som Cocaine Hydrochloride, Morphine Sulphate, Bovine Albumin, Butulinium Toxin A (The Guardian). Dette står i stor kontrast til de muntre billedflatene, og med ett får maleriene en dyster assosiasjon. Sett i en slik kontekst, blir de fargerike prikkene bilder på farmasøytiske piller, og vi kan spørre oss selv hvilken glede som egentlig uttrykkes her. Som vi alle vet, gir ikke narkotiske piller en ekte glede. Nei, det er en kunstig glede, en glede som bedrar, for på den andre siden venter smerte og elendighet.  

Så hvordan kan vi så forstå disse maleriene? Damien Hirst har tidligere slitt med stoffmisbruk - er maleriene en kommentar til dette? Uttryker de en slags protest fra hans side eller er dette en illustrasjon av gleden å være beruset? Kanskje sammenlikner han vår opplevelse av maleriene med opplevelsen av å være påvirket av narkotiske stoffer? Mange spørsmål kan stilles, og flere tolkninger er mulige, men selve maleriene gir oss ingen svar. Uansett hvor lenge vi ser og studerer billedflatene, vil vi ikke se noe annet enn de fargede prikkene. De henviser ikke til noen ytre kontekst, det er det kun titlene som gjør. Slik antyder kunstneren, men uten å avsløre noe. Og slik er vi som beskuere gitt friheten til å se verkene på vår måte. Jeg mener, det ville vært annerledes om kunstneren hadde gjengitt en realistisk skildringer av et narkotisk stoff. Da ville vi med en gang blitt konfrontert med denne konteksten, referansen ville vært mye tydeligere. Og vi hadde ikke hatt noe valg i hvordan vi ser verkene. Nå står vi friere og er tillatt vår egen opplevelse, vår egen tolkning. Maleriene er på en måte to ting. Før vi kjente til titlene, så vi disse verkene som et spill av farger og et bevis på skjønnheten som mønstret og det geometriske inneholder. Og vi kan fortsatt se de slik, for maleriene alene er dette. Først med en tittel, får de en referanse til en kontekst utenom seg selv. De er dette også. 

Idag var en grå dag her i Stockholm og ved å se på disse bildene til Hirst ble jeg rett og slett litt oppmuntret. Hva med deg? Hva synes du? 

Om du er interessert i å lese mer om utstillingen kan du gå inn på nettsidene  til Gagosian Gallery her 

Eller lese denne artikkelen fra The Guardian.  

EN:

A lot of culture pages online this week has talked about the opening of the Damien Hirst exhibition The Complete Spot Paintings 1986-2011 that currently takes place in all of the Gagosian Gallery's eleven locations worldwide (New York, London, Paris, Los Angeles, Rome, Athens, Geneva, and Hong Kong).

The exhibition includes more than 300 paintings in different sizes and shapes, covered with spots in all kind of colours on white or off-white background. There are tiny works, like the smallest piece measuring 2,5 cm x 1,3 cm, and there are monumental works; like one piece with 4 big spots, each with a diameter of 152 cm. According to the Gagosian Gallery's website, the most recent piece was finished last year. This painting contains as much as 25 781 spots, each with a diameter of 1 millimeter, and no single colour ever repeated! Also, according to the Guardian Hirst currently has a team of assistants working on one with a million spots that it will take over 9 years to finish! Can you believe the work behind 1 million spots?

        

"I was always a colorist, I’ve always had a phenomenal love of color… I mean, I just move color around on its own. So that’s where the spot paintings came from—to create that structure to do those colors, and do nothing. I suddenly 

got what I wanted. It was just a way of pinning down the joy of color." 

(Damien Hirst)

This is how the artist himself describes his spot paintings on the Gagosian Gallery's website. And what a nice way to start the new year with an exhibition of the "joy of colour" all over the world! 300 colourful canvases worldwide cheering up a dark, cold winter. Quite the colour-lover myself, to me these paintings are most of all simply that, a joy of colour, a joy for the eye. I also find it fascinating the way all the paintings are just the same. Okay, so they may be in different sizes and shapes, but in the end we have to do with as much as 300 similar paintings, 300 paintings simply covered with coloured spots. By showing them all at the same time, and in different locations, it is like the gallery is doing a tribute to the abstract, to the geometric and to colour!

                   

It is interesting then that the titles of the pieces are quite in contrast with the brightness of the paintings. The spots are all titled as chemicals or drugs, like Cocaine Hydrochloride, Morphine Sulphate, Bovine Albumin, Butulinium Toxin A (The Guardian). And just like that, the works get a darker association. The spots are in this light seen as pharmaceutical pills, and we start to wonder about the joy they express. As we all know, the joy pills give, is not a real joy. It is an artificiel one, a deceiving one, and on the other side lies misery and pain.

So how can we understand the paintings? Is the artist's referring to his former troubles with drugs? Do the pieces represent some kind of protest? Or is he comparing our experience of the artworks with the experience of drugs? We saw he described them as "a joy of colour", but do we also see here the "joy of being high"? A lot of questions can be raised, a lot of interpretations are possible, but the pieces themselves give us no real answers. The spots are all we see. They do not refer to anything outside the artwork, only the titles do. The pieces suggest, but they do not reveal anything. By that, we as spectators are given the freedom to see the paintings as we like. We are all allowed our individual experience of them. The works can both be seen as pharmaceutical paintings and as simply a play of colour and demonstration of the beauty of pattern. Today it was a very grey day and looking at these colourful pieces simply made me feel cheerful. What about you? What do you think? 

If you are interested in the exhibition, you find more on the Gagosian Gallery's website here 

Or you can read this article form the Guardian.

images from google

Welcome! Velkommen!

Jeg har ikke akkurat tenkt så veldig nøye over hvordan denne bloggen skal bli, men ideen er iallefall å skrive om kunst, fotografi, design & mote og alt annet som interesserer meg av "form og farge". Foruten om å skrive om utstillinger og gallerier jeg besøker, kunstnere jeg liker osv., vil jeg også legge ut bilder jeg tar selv, samt andre bilder som jeg simpelthen kommer i godt humør av! Etterhvert som jeg kommer igang, får vi se hvordan dette går. Håper noen vil stikke innom av og til iallefall!

Velkommen skal alle være... :)

- I have to admit I haven't really figured out what this blog will be like yet, but the idea is to write about my passion for photography, art, design & esthetics in general. Which means, I will write about exhibitions and galleries I visit, artists I like, but also post pics I take myself & other pics that simply make me happy. Once I get started, we'll see how it goes. Hoping at least that someone will make a visit every now and then! Enjoy:)

image from google