onsdag 28. november 2012

Malerikurs


Mandag var siste dag av malerikurset jeg har gått på i høst. Det har vært veldig veldig kjekt og jeg tror nesten jeg melder meg på igjen etter jul! Her er et bittelite utvalg av noe jeg har malt. Ikke de største mesterverkene akkurat, men absolutt gøy, og for meg var det også hele poenget, så jeg er glad!

Monday was last day of the painting class I have attended this autumn. It has been a lot of fun, so I think I will sign up after Christmas as well. Above is a small selection of what I have painted. No great masterpieces, but definitely a lot of fun, and for me that was also the whole point, so I am happy! 


Image my own

torsdag 22. november 2012

White white white















Når november kommer og dagene blir korte, blir jeg alltid veldig hekta på hvitt. Det er godt med noe som lyser opp i vintermørke. Når jeg ser disse bildene får jeg både lyst til å kle meg i store varme hvite gensere og dekorere leiligheten i ulike nyanser av hvitt og beige.

When November comes and the days get shorter, I cannot seem to get enough of white. It feels good to have something that lightens up in the dark. Looking at these pictures makes me want to put on big warm white sweathers and decorate my apartment in different tones of white and beige.


Images from pinterest 


tirsdag 20. november 2012

Home office


Hjemme igjen & kontoret er byttet ut med hjemmekontor. Her oversettes det for hele livet ikveld! Men hvor er bare enerigen når man trenger den? Vil ikke klage, for det er jo gøy også, men skal bli godt når denne uka er over. Jeg.trenger.søvn.! 

Back home and the office is replaced with my very own home office. Translating is on the agenda for the evening! However, where is all the energy when you need it? Don't mean to complain, because it is great fun as well, but starting to look forward to when this week is over! I.need.to.sleep.! 


image my own

Song of the day


Rufus Wainwright - Out of the game + video med fantastiske Helena Bonham Carter. Arbeidsdagen ble med ett litt bedre da en søt, snill kollega sendte meg denne. Vi hører nemlig mye på Rufus om dagen, ettersom vi skal på konsert med han på Berns den 1.desember!

Rufus Wainwright - Out of game + video with the fantastic Helena Bonham Carter. The day at work suddenly got a bit better when a sweet colleague of mine sent me this one. We are in fact listening a lot to Rufus lately, since we are going to see him at Berns on December 1 !  

Nice start of the week


Denne høsten har jeg hatt litt for mange baller å sjonglere samtidig & til tider føles det som at jeg ikke helt klarer å henge med. Igår var iallefall en sånn dag & derfor var det ekstra deilig å komme hjem til dette etter en lang stressete mandag. Om ikke jeg har verdens beste kjæreste, så vet ikke jeg !  

I have a little bit too much going on at the moment & it sometimes feels like I don't manage to keep up with everything. Yesterday was such a day, which is why coming home to this last night, after a long, stressful monday, felt like a dream! I sometimes think I must have the kindest boyfriend in the world!

image my own

onsdag 14. november 2012

B.A.R.


Er du en helg i Stockholm og ønsker å unne deg en bedre middag, er restauranten B.A.R definitivt å anbefale. Iallefall om du er glad i fisk og sjømat som meg! Her kan du gå til fiskedisken og plukke ut det du vil ha av fisk og skaldyr, som du så får servert grilllet med verdens beste tilbehør til. Forrettene er også fantastisk gode. Hvordan høres en "tartar på pilgrimsmussla & lax" ut for eksempel? Var der og spiste for andre gang i går kveld & fant ut at jeg burde gå hit oftere. Utrolig godt og fint lokale!

If you are in Stockholm and would like a better dinner, you should check out this place (at least if you are a lover of seafood like myself). Their grilled fish is delicious, and the best part is that you get to  pick it fresh yourself from the counter. I went there for my second time last night and realised I would love to go more often.. Good food, nice place! 


Image my own

Kate by David Ross


                    



               



Nyligen gikk jeg og kjæresten til innkjøp av et litografi av Dali på auksjon, noe som selvsagt var kjempegøy. Merker at erfaringen ga mersmak, og siden det har jeg derfor begynt å følge med på hva som legges ut til salg hos ulike auksjonshus. Hos Bloomsbury Auctions kom jeg over en serie gamle fotografier av Kate Moss. Bildene er fra 1988 og tatt av den britiske fotografen David Ross. Kate var bare 14 år den gangen og helt i begynnelsen av sin modellkarriere. Beregnet utsalgspris er satt til mellom 800 og 1200 pund per bilde. Hadde jeg hatt LITT mer penger, tror jeg faktisk at jeg skulle ha lagt inn et bud. Dette er ingen glossy reklamebilder, men enkle, fine portrettfotografier i svart hvitt. Jeg elsker svarthvitt fotografi og jeg elsker Kate, så jeg skulle ikke ha hatt noe imot å ha et av disse på veggen.

A series of old photographs of Kate Moss will be up for an auction at Bloomsbury Auctions this month. The photographs are from 1988 and taken by the British photographer David Ross. Kate was only 14 years old at the time, and at the very beginning of her career. Estimated price is between 800 and 1200 pounds each item.  If I could afford it, I definitely would've placed a bid. These are no glossy, commercial photographs, but beautiful portraits in black and white. Kate definitely looks stunning too. Wouldn't mind having one of these in my possession..


Sources: Bloomsbury Auctions, Vogue.
Images from google

onsdag 7. november 2012

Christer Strömholm - Les Amies de Place Blanche








Apropos Montmartre og gårdagens innlegg... Kom plutselig på at jeg burde skrive litt om Christer Strömholm utstillingen på Fotografiska. CHR heter den, og er en stor retrospektiv over Strömholms verker, og også den beste utstillingen jeg har sett i høst (ved siden av Sally Mann også den beste de har hatt på Fotografiska i år synes jeg). Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde hørt om ham tidligere, men Christer Strömholm er faktisk den mest berømte fotografen i Sverige. Ikke bare er han kjent for sine mange innovative fotoserier i svart og hvitt, men han grunnla også Fotoskolan, som har oppfostret mange store navn innen svensk fotografi. Uansett, årsaken til at jeg kom på å skrive om ham akkurat nå, er fordi han har gjort en bildeserie fra Montmartre i Paris, i noe samme ånd som serien Elles av Lautrec som jeg skrev om igår. Serien Les Amies de Place Blanche er Strömholms mest banebrytende og kanskje mest kjente verk. Her har han fotografert og skildret livet til transeksuelle menn på Pigalle på 1960-tallet. Som Lautrec, ble også Strömholm venn med modellene sine, og med serien ønsket han å ta opp temaer som retten til å bestemme over sitt eget liv og egen identitet. En fin og spennende serie. Om du er i Stockholm og ønsker å se bildene, samt flere bilder av Strömholm, varer utstillingen til og med 25. november. 

After yesterday's post about Lautrec, I got to think about the retrospectiv of Christer Strömholm, CHR,  that is currently showing at Fotografiska here in Stockholm. This is the best exhibition I have seen this autumn, and together with Sally Mann, I think it is the best exhibition Fotografiska has organized this year. Christer Strömholm was one of the great photographers of the 20th century, and has had a major influence on Swedish photography. I have to admit I hadn't heard about him before, but he is very famous in Sweden. In any case, the reason I got to think about him just today, is because he has created a series of photographs in sort of the same spirit as Lautrec's series Elles that I wrote about yesterday. Strömholm's series Les Amies de Place Blanche is a potrayal of the lives of transexuals in Pigalle, Montmartre, in the 1960s. Just like Lautrec, Strömholm also made friends with his models, and with the series he wanted to discuss everyone's right to choose their own life and their own identity. A very beautiful and interesting series. If you are in Stockholm and would like to see the photographs and more of Strömholm, the exhibition lasts until November 25. 


images from google

tirsdag 6. november 2012

Toulouse-Lautrec - Elles




              

En annen favoritt. Serien Elles av Toulouse-Lautrec fra 1896. Kanskje ikke like kjent som plakatene hans, men derimot like fin (synes jeg iallefall!). I serien har Lautrec skildret det daglige livet til de prostituerte kvinnene i et såkalt maison close (bordell) på Montmartre. Lautrec bodde faktisk i et slikt bordell over en lengre periode og utviklet et vennskap med kvinnene der. I serien blir vi presentert for kvinnene i det de utfører sine daglige sysler, som morgenstellet, vasking av klær o.l. Det jeg liker ved bildene er den vakre, men liksom beskjedne måten Lautrec har fremstilt kvinnene på. Man må ikke glemme at på denne tiden ble kvinnene i cabaretene og bordellene plassert helt nederst på rangstigen i samfunnet. De ble betraktet som urene og knapt gitt mer verdi enn dyr. Lautrec fremstiller dem derimot på en veldig subtil og delikat måte. Linjene er skjøre og fargene lyse og duse. Han har gått nært inntil subjektene sine, og viser dem i svært private situasjoner, som i det de vasker seg for eksempel. For å ha kunnet gjengitt dem slik, er det åpenbart at kunstneren må ha sittet i samme rom som kvinnene. Det er likevel en beskjedenhet i måten han har fremstilt dem på. Strekene er så skjøre, fargene så duse - det kan nesten virke som at kunstneren har vært redd for å trenge seg på. Dette er et tegn på respekt, og det er heller ikke først og fremst som prostituerte han gjengir dem, men som mennesker, helt normale mennesker, i ferd med å utføre sine hverdagslige sysler. På denne måten har han gitt dem en verdi og erkjennelse som samfunnet rundt ikke ga dem på denne tiden. Kanskje fordi Lautrec selv, dverg (og flere ganger beskrivet som "heslig og stygg" i tekster fra samtiden) også selv følte seg utstøtt fra samfunnet, og dermed kunne relatere til hvordan disse kvinnene hadde det? Jeg synes iallefall disse bildene er veldig fine. Ha en fin ny uke alle sammen! 

Another favourite. The series Elles of Toulouse-Lautrec from 1896, a portrayal of women living in a brothel in Montmartre. Lautrec actually stayed in a brothel for a while and made friends with the women living there. I love the sensitive and delicate way in which Lautrec has portrayed these women, at the time considered as the outcasts of society. Here are only a few images from the series. Have a nice new week everyone! 

images from google