Madonna

Madonna med barnet-motiv fra Volterra

Madonna med barnet-motiv fra Certaldo

Post in Norwegian only 

Hver gang jeg kommer til Italia blir jeg fascinert av Madonna-motivet som finnes overalt. Hun pryder murene til utallige bygninger i smale gater og smug, hun dekorerer vegger i stuer og hjem, samt i restauranter og kafeer. Etter trafikkulykker settes minnesmerker med Madonna-motivet opp langs veiene, og det er ingen overdrivelse å si at museene og kirkene i dette landet renner over av fresker, malerier og skulpturer av nettopp Maria. Selvsagt finnes det en mengde andre helgenbilder og Kristus skildringer også, men det er Madonna-motivet som dominerer, og motivet som går igjen aller mest er Madonna med barnet. Dette er natuligvis noe som kommer av den sentrale rollen Jomfru Maria har i den katolske kirken. Hun blir betraktet som den mest fremtredende av alle helgener, og katolikkene ber også direkte til henne, som for eksempel ved rosenkransens bønner. Men vokst opp i et protestantisk land, er dette noe som er uvant for meg. Uvant, men fint, må jeg si. Ikke bare er det estetisk vakkert med disse skildringene overalt, men de får meg også til å føle noe som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal beskrive. Jeg er ikke katolikk, men føler likevel at jeg trekkes mer og mer mot Maria. Må ta et bilde hver gang jeg ser en skildring av henne på gaten og jeg kjøper hele tiden altfor mange postkort med vakre Madonna skildringer på. Har i det siste tenkt litt på hva denne forkjærligheten for Maria kan komme av, og jeg tror det må ha noe å gjøre med at hun er moren, Guds mor. En mor er en person vi forbinder med noe trygt og godt. Når vi er hos mor er vi hjemme og omgitt av mors ubetinget kjærlighet. Jeg har ikke lest noen studier om dette i det hele tatt, men jeg kan tippe at Marias popularitet blant katolikker kan forklares utifra omtrent samme grunn. Tilstedeværelsen av Madonna-motivet gir oss en følelse av beskyttelse, trygghet og trøst. Og det er ikke til å komme bort ifra at de er fantastisk flotte!

images by me