Photography of the week

Elsker dette fotografiet av Sally Mann, Night Blooming Cereus, fra 1988. Bildet er en del av serien Immediate Family, kanskje henens mest berømte serie, der hun har fotografert sine egne barn. Fotografiets tittel refererer til blomsten jenta har rundt nakken. En night blooming cereus er en type kaktusplante som blomstrer om natten. Noen av disse kaktusplantene blomstrer faktisk bare en gang i året og da bare i løpet av en natt. Derfor kalles blomsten ofte for nattens dronning. Det er altså noe mystisk og symbolsk over dette fotografiet, og det er det som tiltrekker meg ved det. Det er litt som om vi blir kastet inn i en magisk verden og fotografiet får meg til å tenke på minoritetsgrupper som pynter kroppene sine med planter og blomster. Slik blir bildet en skildring av mennesket i harmoni med naturen. På samme tid ser jeg det som en moderne Memento Mori fremstilling, et gjennomgående motiv i klassisk kunst, som skal minne oss om at vi er dødelige. I klassisk kunst er ofte en død blomst brukt i slike motiv, og også i Sally Manns fotografi er det først og fremst den døde blomsten som står i fokus. Selve barnet gjemmes bort blant skyggene i bakgrunnen. Blomsten står i sentrum, og med dette ønsker kunstenen å minne oss om at akkurat som kaktusplanten, blomstrer også vi bare en gang. Og nettopp derfor er  det så viktig å ta vare på det livet vi er gitt og gjøre det beste ut av det.

I love this photograph of Sally Mann, Night Blooming Cereus, from 1988. It is a part of the series Immediate Family in which she has photographed her own children. The title of the photo refers to the flower around the child's neck, which is a kind of cactus plant that blooms at night. Actually, some of these cereuses only bloom once a year and then for one night only. For this reason the flower is often called the queen of the night. Beautiful, right? I really love the mystery of it all, the magical world we are being thrown into: The dead flower in focus, the child hidden in the shadows of the flurry background. The photograph makes me think of minority groups that decorate their bodies with plants and flowers. In this way, the photograph can be seen as a symbol of man reunited with nature, a "back to the origins" kind of thing. At the same time, I see it as a modern Memento Mori, from classical time a genre of artwork, whose purpose was to remind us we are mortal. In classical art the dead flower is often used as a symbol for just this. By photographing the dead cereus, it is like the artist is telling us that also we, like the flower, bloom only once. We have to appreciate life and take advantage of the days we are given.

 

source: wikipedia, image from google