Viser innlegg med etiketten Utstillinger (exhibitions). Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Utstillinger (exhibitions). Vis alle innlegg

tirsdag 11. september 2012

Maurizio Donzelli




Da vi var i Venezia besøkte vi utstillingen Maurizio Donzelli - Metamorforsi på Palazzo Fortuny. Det var dessverre ikke lov til å ta bilder inne på utstillingen, så jeg får heller legge ut noen få bilder jeg fant på nett. Kvaliteten på disse er ikke de beste, men det får gå. 

Uansett, utstillingen besto av vever, maleri, skulpturer og speil hengt opp på palassets slitne, gråe murvegger. Enkle geometriske former satt opp mot et spill av lys og farger. Fargene, i duse og varme toner, ble tatt igjen i de grårosa murene i rommet, mens solskinnet utenfra trengte seg igjennom de store vinduene og kastet seg over de ulike kunstverkene. Slik spilte lyset selv en viktig del av utstillingen. Videre hang store speil med innebygde fargeelementer på veggene og reflekterte et lys av farger som løp utover gulvet. Vi var der på formiddagen, men jeg kan tenke meg at utstillingen vil se annerledes ut om ettermiddagen og kvelden, ettersom lyset utenfra endrer seg. Det hele var veldig vakkert, stille og poetisk på et sett. Kjæresten derimot var ikke like begeistret. Det er kanskje ikke den type kunst som faller i smak hos alle. 

Maurizio Donzelli er en italiensk kunstner fra Brescia, og etter å ha lest litt om ham på internett, har jeg lært at han er en kunstner som reflekterer mye rundt persepsjonen av kunst gjennom sine arbeider. Han er interessert i den tekniske utførelsen av et kunstverk og kombinerer dette med kunstnerisk refleksjon og filosofiske spørsmål rundt immateralitet og bildets forbigåenhet. Utstillingen viser godt dette. For eksempel er lyset, som jo er noe immaterielt, gitt en sentral rolle i hans kunst. Han viser oss hvordan nettopp endringer i lyset påvirker vårt inntrykk av selve de materielle objektene i utstillingen. Som jeg nevnte over, vil utstillingen aldri se lik ut, ettersom lyset utenfra konstant vil endres. Det vil være en helt annen opplevelse å se denne utstillingen på morgenen enn på kvelden. Slik viser han oss bildets forbigåenhet. Det vi ser varer bare noen sekunder før faktorer utenfra vil påvirke scenen vi har foran oss og endre den. Dette er noe av det samme som Claude Monet og impresjonistene var opptatt av. Gjennom sine malerier ønsket de også å vise hvordan lyset alltid vil endre et motiv slik at det aldri ser likt ut. 

Donzelli viser også dette gjennom benyttelsen av speilet. Refleksjonen speilet kaster ut vil aldri være det samme. Et speilbilde vil jo alltid avhenges av hvilke objekter som fanges opp av speilet. Igjen har vi denne konstante endringen av motivet. Bildet er noe forbigående. Videre er han også opptatt av den uungåelige rollen betrakteren har i definisjonen av et kunstverk. Oppfatningen av et kunstverk vil heller aldri være den samme fordi den alltid avhenger av øynene som betrakter. Dette kom tydelig fram når jeg og kjæresten min var på utstillingen. Det vi fysisk så var det samme, men tolkningen av denne virkeligheten var helt ulik. Der jeg så vakre farger, former og lys, så kjæresten merkelige gjenstander som ikke ga noen mening for ham i det hele tatt. 

Alt i alt en spennende utstilling altså, estetisk og filosofisk som på samme tid. Jeg ble veldig fascinert av den og kommer til å følge med på denne kunstneren fra nå av. Absolutt verdt et besøk om noen har planlagt en tur til Venezia i nærmeste fremtid. Utstillingen varer frem til 19. november. 

When we were in Venice, we visited the exhibition Maurizio Donzelli - Metamorforsi at the Palazzo Fortuny. Donzelli is an Italian artist from Brescia who is famous for his poetic work. In Metamorforsi geometric shapes are set up against a play of light and colour, and the exhibition shows how the artist discusses philosophical questions, like immateriality and the fleeting nature of an image, in his art. He is also interested in how the definition of an artwork will always depend on its observer. The use of light and the reflection of the mirror are central aspects to his art. In the exhibition the light shining through the windows played a part of the show itself. I can imagine the exhibition looks different in the morning than in the evening, depending on the light coming in from outside. Further on, mirrors with colour elements inside were reflecting a colour of light running over the floor. Donzelli sees the mirror as a lense of observation, whose reflection will always change, depending on the objects caught in the mirror. Our perception of the mirror's reflection will therefore also change, since we never see the same scene in the mirror. In the same way, the perception of Donzelli's artwork is something fleeting and constantly changing, as it depends on external factors like light and the eyes of the observer. For instance, when we went to see the exhibition I liked it a lot, but my boyfriend didn't enjoy it at all. Physically we saw the same thing, but our interpretation of what we saw was completely different. I saw beauitul shapes, coulours and light, while my boyfriend saw strange objects that didn't make any sense to him. If you think about it, it is interesting how different our perception of, not just art really, but the world itself can be. What is beautiful to you might not be beautiful to me and vica versa. 


images from google

tirsdag 8. mai 2012

Fotografiska





















Har vært en del på Fotografiska i det siste og her har dere et lite bildedryss fra turene dit! Synes de er veldig flinke på dette museet. Utstillingene de organiserer er alltid bra; spennende og varierte, og med innslag av både internasjonal og svensk fotokunst. Samtidig har de kommet opp med noen bra konsept, slik som konsertkvelder på torsdager og after works med livemusikk på fredager. Man får i pose og sekk med andre ord! De siste ukene har vi kommet hit fredag etter jobb, og konklusjonen er at det absolutt ikke er feil å avslutte uka med et kulturelt påfyll av denne sorten. Det skader heller ikke å toppe det hele med blåskjell og hvitvin i toppetasjen, mens man sitter og betrakter det som kanskje må være Stockholms fineste utsikt. Tommelen opp med andre ord! 

Bildene over er fra utstillingene Helena Blomqvist og Steve Schapiro som for tiden vises på museet: 

Helena Blomqvist er en svensk fotograf som gjennom bildene har skapt seg sitt eget drømmeliknende univers. Hun fotograferer modeller og rekvisita hun selv lager før hun så går inn i Photoshop og redigerer bildene digitalt. Ved første øyekast ser bildene romantiske og harmoniske ut: mørke, varme farger er satt i kontrast til duse vite toner og stemningsfullt lys. Når man så kommer nærmere, møter man et groteskt motiv: Døde mennesker, fly som kræsjer, spøkelsesaktige barn og aper kledd ut som mennesker m.m. Harmonien brytes brutalt, men det hele blir desto mer interessant, for nå kastes man inn i en eventyrlig verden av det absurde og det surrealistiske.... En spennende fotograf som virkelig er noe for seg selv. Verdt å se! 

Steve Schapiro er en amerikansk fotograf som er kjent for sine bilder av fremtredende personer fra 60- og 70-tallets USA. Utstillingen viser portrett av blant annet Martin Luther King, Sophia Loren, Andy Warhol, Edie Sedgwick, David Bowie, Woody Allen m.m. Schapiro var også på filmsettene til Gudfaren og Taxi Driver der han fotograferte skuespillerne både i action og privat utenfor opptakene. Med andre ord en spennende utstilling og mye fint å se.  

Mer informasjon om museet og utstillingene finner du her.  

Some pictures from Fotografiska, one of my favourite museums in Stockholm. This is a really nice place - the museum always organizes really good exhibitions (showing International and Swedish photography, like the current ones Helena Blomqvist and Steve Schapiro), that they combine with music and other cultural events. Every Friday evening after works with live music are organized here. We have been going the last weeks and the conclusion is that this is the perfect way to end a week. After visiting the exhibitions, you can relax with a glass of wine (and maybe a simple meal like mussles!) in the museum's top floor, listening to good music and enjoying what might just be the most beautiful view of Stockholm! In other words, thumbs up and definitely a place to go if you haven't been there already.. !! 


All images my own

søndag 22. april 2012

Kulturnatten

Galleri Hera, Eva Källmann
Grafiska Sällskapet, Frank Rylander 

Galleri Kontrast, Hampus Lundgren ("Årets bild 2012")

Hadde en veldig fin kveld igår! Det var Kulturnatten her i Stockholm, så vi forflyttet oss ned til Söder og tok oss en runde innom de nattåpne galleriene på Hornsgatan. Det var derimot vanskelig å bestemme seg for hva man skulle gjøre. Byen krydde jo plutselig over av konserter, dans, teater og utstillinger av ulike slag. Skulle gjerne ha fått med seg alt, men det er ikke mulig, og et kulturelt maraton gjennom hele byen ville bare ha vært slitsomt uansett! Så det ble galleriene på Hornsgatan på oss - og det var veldig fint det. Vi så mange spennende utstillinger! Det ble ikke til at jeg tok så mange bilder derimot, men her er iallefall noen. Bildene jeg tok er fra galleri Hera, det Grafiska Sällskapet og galleri Kontrast. Det nederste bildet er fra 22.juli i Oslo og viser et ektepar rett etter at bomben smalt i Regjeringskvartalet. Bildet vant årets bilde blant pressefotografene i Sverige. Les mer om det her.

Had a very nice time last night! It was the Culture Night here in Stockholm, so we went down to Söder and visited some of the art galleries in Hornsgatan. It was quite hard to decide what to do though. Everywhere around the city concerts, dancing shows, theaters and exhibitions of different kinds were going on: What to choose? We wanted to see everything really, but that wouldn't have been possible, and a cultural marathon around the city would've been nothing but exhausting anyway! So we chose the galleries in Hornsgatan and didn't regret it - we got to see a lot of nice exhibitions! I didn't take too many pictures though, but here are a few. They are from the galleries Hera, Grafiska Sällskapet and Kontrast. The last picture is from the 22nd of July in Oslo and shows a married couple right after the bomb exploded in the city centre. It was awarded the best press photo in Sweden last year. You can read more about that here. 

søndag 1. april 2012

Cindy Sherman
















 


Om jeg kunne ha gått og sett hvilken som helst utstilling idag, ville jeg ha valgt den retrospektive utstillingen over Cindy Sherman som for tiden vises på MoMa (The Museum of Modern Art) i New York. Dessverre har jeg ikke anledning til å reise dit, så jeg får heller klare meg med bilder, videoer og omtaler av utstillingen på nett. Cindy Sherman er en av vår tids største kunstnere og definitivt en av mine favoritter. Hun er en sentral figur innenfor konseptkunst og fotografi, og gjennom å portrettere seg selv kledd ut som ulike typiske kvinneroller tar hun opp viktige spørsmål om hvordan kvinnen betraktes og representeres i vår tids samfunn. Hun bruker alltid seg selv som modell, så bildene hennes er på en måte selvportrett, men samtidig er de det ikke, ettersom det ikke er privatpersonen Cindy vi ser, men en Cindy utkledd som en annen. Det blir litt som om hun spiller skuespill. Andy Warhol uttalte blant annet at hun var så dyktig i sine portretter at hun ble en skuespiller. Selv har hun uttalt at hennes ansikt er hennes lerret. ("My face is my canvas") Ved å fremstille seg selv som en annen, utfordrer hun vår idé om hva et selvportrett egentlig er for noe. Samtidig tenker jeg at hun også kommer med en indirekte kommentar til de ulike rollene vi alle "spiller" i hverdagen. En kvinne for eksempel vil fylle mange ulike roller igjennom livet. Kvinnen idag skal på en og samme tid være både mor, hustru og kjæreste, yrkeskvinne osv. Ideen om hva hver og en av disse rollene innebærer er ganske klar for oss alle, også forsøker vi å oppfylle dem så godt vi kan. Slik blir det til at også vi "spiller" de rollene vi er i. Slik som Sherman blir vi et samme ansikt fremstilt i ulike forkledninger. Men skal ikke gå lenger inn i en diskusjon om dette her. Jeg tror dere har forstått poenget. Bildene jeg har lagt ut viser noen av mine Cindy Sherman-favoritter. De svarthvite bildene er fra serien Film Stills som hun lagde på slutten av 1970-tallet. Synes disse er så fine! De fargerike, og noe mer provoserende bildene, er fra nyere tid og for å være ærlig synes jeg de er helt rå! Den første videoen viser også de svarthvite Film Stills, mens den siste gir en kort omtale av utstillingen på MoMa. Ta en titt på dem om du har tid! Du kan også lese mer om utstillingen her. Ha en fin søndag alle sammen! 

If I could've picked any exhibition I'd like to go and see today, I would've chosen MoMa's current Cindy Sherman's retrospectiv. Cindy Sherman is one of our time's greatest artists and definitively a favourite of mine. By portraiting herself in different stereotypical female roles, she raises questions concerning the representation of women in society. She works as her own model, so in one way you can say that her photographs are selfportraits, but at the same time they are not. It is not the private person Cindy we see, but Cindy dressed up as someone else. Her approach is actually quite close to acting. Andy Warhol said for instance that she is good enough to be a real actress. Cindy herself has said that her face is her canvas. By representing herself in the role of somebody else, she challenges our idea of what a selfportrait is. At the same time, it seems to me that she is indirectly commenting on the different roles that we all are "playing" in life. A woman for instance will fill several different roles during a lifetime. Women today are at the same time mothers, wives and lovers, working ladies etc etc. The idea of what each and one of these roles consists of is quite clear to us all, and so we try our best to meet the general expectations connected to them. In one way it is like we are "acting" too. Just like Sherman, we are one face dressed up in many diguises. I don't know if that made any sense, and I will not get further into this discussion here. I think you got my point. When it comes to the pics I have posted, they are some of my Cindy Sherman favourites. The black and white ones are from the series Film Stills that she created in the late 1970s. The colourful, and slightly more provocative ones, are from more recent years. I simply love all of these. The first video is also showing the Film Stills, while the other one talks about the retrospectiv at MoMa. Watch these if you have the time! To read more about the exhibition, go here. Have a nice Sunday everyone! 


Sources: Moma.org 
pictures from google, videos from youtube

onsdag 28. mars 2012

Hidden Treasures


                       
For litt over en uke siden var jeg og så utstillingen Afghanistan: Hidden Treasures (eller Afghanistan: Den gjemte historien) på Etnografiska museet i Stockholm. Dette er en vandreutstilling som reiser verden rundt og som de siste årene har vært blant annet i London, Paris, New York og Berlin. I vinter har den vært i Stockholm og i mai vises den på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Utstillingen ønsker å gi oss et annet bilde av Afghanistan enn det vi kjenner fra mediene. De siste tiårene har Afghanistan vært et land forbundet med krig og kaos. Det kan derfor være lett å glemme at dette også er et land med en lang, spennende historie, og ikke minst, en utrolig rik kulturarv. Og det er nettopp dette siste som utstillingen ønsker å minne oss om.

Nå har dessverre mye av Afghanistans kulturarv gått tapt etter krigens herjinger. Et kjent eksempel er  de gigantiske Buddhastatuene som "det sjarmerende" Taliban sprengte i luften i 2001. Men heldigvis så klarte verken borgerkrigen eller Talibans brutale styre å utslette landet for alle kulturskatter. Takket være ledelsen ved Nasjonalmuseet i Kabul ble nemlig en svært dyrebar samling gjenstander reddet fra krigens ødeleggelser. Og det er et utvalg av denne samlingen som vises i utstillingen.

Historien bak hvordan museumsledelsen reddet disse kulturskattene er faktisk ganske interessant, så jeg tar den like så gjerne med her:

I 1978 fant en sovjetisk arkeolog flere graver nord i Afghanistan der medlemmer fra en kongelige nomadefamilie var gravlagt. Disse nomadegravene var 2000 år gamle og man fant så mye som 20 000 gjenstander i gull, sølv og elfenben gjemt i dem. 



Funnene fra utgravningene ble så sendt til Nasjonalmuseet i Kabul, der de stiltes ut i flere år frem til de plutselig sporløst forsvant mot slutten av 1980-tallet. Det ble fryktet at samlingen var gått tapt for alltid, men i 2003 kom sannheten fram. Museumsledelsen, med direktør Omara Khan Masoudi i spissen, hadde flyttet hele samlingen fra museet og holdt den skjult i noen store kasser gjemt i sentralbankens hvelv ved president palasset. Dette skulle visstnok være en av de tryggeste plassene på afghansk jord. Redningsaksjonen var dramatisk og det hele ble holdt svært så hemmelig. Kassene som gjenstandene lå i kunne for eksempel bare åpnes ved hjelp av seks nøkler. Personene som var i besittelse av disse nøklene ble kalt for nøkkelbærere, eller talwildar. Å være talwildar er i følge afghansk tradisjon en seriøs oppgave. Det betyr at du er ansvarlig for sikkerheten til et viktig formål. Ansvaret for nøkkelen kan også bare overlates til neste generasjon. En av nøkkelbærerne fortalte i ettertid at han ikke engang hadde delt hemmeligheten med sin hustru, så det er klart at de involverte ikke tok lett på oppgaven. Journalister kontaktet stadig museet ettersom det gikk flere spekulasjoner rundt hva som var hendt med samlingen, men museumsledelsen røpet ingenting. Først når amerikanerne kom til Afghanistan i 2003 kom sannheten for en dag.


Jeg synes dette var en ganske så spennende historie. Det er alltid kjekt å høre slike gladhistorier fra et krigsherjet område. Om museumsledelsen ikke hadde gjemt unna denne samlingen, er det store sjanser for at den nå ville være tapt. Årene med krig la omtrent hele Kabul i ruiner og Nasjonalmuseet ble utsatt for en rekke hærverk og flere plyndringer. Kunstobjekt ble solgt for høyeste pris i det svarte markedet og i 1994 ble store deler av museet, gulv og vegger, revet ned. Videre i 2001 stormet Talibansoldater museet og knuste i stykker gjenværende kunstobjekt med store hamre. Kan vel ikke akkurat si at jeg er noe større imponert over den gjengen der. Samlingen som lå gjemt i sentralbankens hvelv derimot overlevde tyranniet, og idag sendes altså samlingen verden rundt for å fortelle verden en litt annen historie fra Afghanistan.

Så ta turen innom NTNU Vitenskapsmuseet om dere skulle være i Trondheim i løpet av sommeren!



Among the long Norwegian text above are some pictures from the exhibition Afghanistan: Hidden Treasures I went to see some days ago here in Stockholm. This is a world travelling exhibition that is currently being shown around the world. It has  already been to at least New York, Paris, London and Berlin as far as I know. This winter it has been showing in Stockholm and next stop is Trondheim, Norway. After this, I think it is going to Asia. It is a very interesting exhibition that wants to show us another side of Afghanistan than war and chaos. By showing this great collection of gold, silver and ivory pieces, it focuses on the country's long, exciting history and rich cultural heritage. 


The history behind "the life" of this collection is also pretty impressive: The objects were found back in 1978 by an archeologist from the Soviet Union. He found them in some 2000 year old nomadic graves in the northern part of Afghanistan. The objects were then taken to the National Museum of Kabul where they were exhibited until they mysteriously disappeared at the end of the 1980s. Everyone thought the collection was lost for good, but in 2003 the truth came out: To save these national treasures from the tyranny of the war, the collection had been hidden for several years by the museum's direction. The treasures are now travelling around the world to tell another story from Afghanistan... 


... I would've written more about the exhibition in English too, but I am too tired (after writing that long Norwegian text!) and can't remember any English words at the moment. That's how it goes when you get older... So here is instead the trailer for the exhibition: 


                         


Sources: dn.se, varldskulturmuseerna.se, ntnu.no/vitenskapsmuseet 
Images from google. Video from youtube. 

søndag 18. mars 2012

Vårsalongen - Liljevalchs

Fredrik Lindqvist, Schwein gehabt (, Der Sommer wird heiss)

Caroline af Ugglas, En dag på jobbet

Tove Rosén, Garderoben

Sissi Westerberg, Drawing a line



Bianca Kronlöf, You make me feel

Bea Szenfeld, Kaffe med dopp (baddräkt i guld), Kaffe med dopp (rosa baddräkt).

Svetlana Hällsten, Molotov Bitch

Saga Berlin, Maya Saneh Södermalm

Jakob Hultin Rosenberg, Slutet II

Det har ikke blitt til at jeg har skrivd så mye om utstillinger jeg har sett o.l. enda i denne bloggen, men tenkte å begynne mer med det fra nå av. Så kan derfor like gjerne begynne med denne uka. Torsdag kom jeg meg endelig til Liljevalchs for å se årets vårsalong. Hvert år viser Vårsalongen verk av ulike svenske kunstnere, valgt ut av en jury (dette året bestående av kunstnerne Ernst Billgren, Peter Johansson og Annika von Hausswolff). Jeg har fått inntrykk av at det blant kunstnerne ligger stor prestige i å bli valgt ut til denne salongen. Innholdet i utstillingen er svært variabelt. Man finner innslag av både nye og etablerte kunstnere, samt arbeider i ulike former og medier. Alt fra maleri og fotografi til design, tekstil, innstallasjoner og filmkunst er her. Utstillingen gir slik et fint bilde av mangfoldet innenfor svensk samtidskunst, og for sånne som meg (som ikke er altfor kjent med den svenske kunstscenen enda) var det derfor en veldig spennende utstilling å se. Så mye jeg likte, noe jeg likte litt mindre, men her er iallefall noen bilder av mine favoritter. Du kan lese mer om utstillingen her. 

So far in this blog, I haven't really written anything about exhibitions I have visited etc, but I would like to change that from now on. So I guess I can just as well start with this week. Thursday I finally went to Liljevalchs here in Stockholm to see this year's Spring Salon. This is an exhibition where you find works of different Swedish artists selected by a jury (this year the jury consisted of the artists Ernst Billgren, Peter Johansson and Annika von Hausswolff). The salon shows a great variety when it comes to form and media. Everything from painting and photography to design, sculpture and installation is presented here. Also, the exhibition includes old established artists as well as newcomers. In this way, it gives you a good impression of the diversity in Swedish contemporary art. For this, it was interesting for me to visit as I don't really know the Swedish art scene so well yet.  I saw several pieces I liked and some I liked a bit less. In any case here are some photos I shot of my favourite ones. If you want to read more about the exhibition, you can do that here. 

Source: Llijevalchs.se. All images by me